Lille, vakre skapning

19.07.2016 klokka 20.58, under den skinnende fullmånen, kom endelig det lille mirakelet vårt ut i verden. Og hele virkeligheten ble endret i løpet av ett sekund. Aldri før har jeg trodd at det var mulig å føle så mye kjærlighet til noe eller noen, og aldri før har jeg kjent meg så levende. 

Jeg er mamma. Til en nydelig, bitteliten jente. Hun har fått navnet Frøya Alexandra, selv om vi egentlig ikke het har blitt enige om hvordan Frøya skal skrives: det blir enten Freya, Freja, Freyja eller Frøya. Men uttalen og symbolikken står fast bestemt likevel. Og vi kunne ikke vært lykkeligere.

Så, hvorfor i alle dager har vi bestemt oss for Frøya Alexandra? Det skal Wikipedia få lov å sitere:

Frøya (fra norrønt: Freyja, avledet betydning frue) er fruktbarhets- og kjærlighetsgudinnen i norrøn mytologi og moderne åsatro. Hun ble påkalt i kjærlighetsspørsmål, ved graviditet og under fødsler. Hun hadde også makt over vekst i naturen. Hun var likevel også en krigs- og dødsgudinne. Frøya var den vakreste av åsynjene.

Så, som den halvt norske engelen hun er, kan hun få huske på røttene sine hvor enn vi er i verden. Alexandra har hun fått fra sin kjære pappa Alexander, som betyr "beskytter av menneskeheten". Sterke navn gir sterke barn, sies det, og vi ønsker henne ingenting annet enn hell og lykke og kjærlighet. Nettopp derfor skal jeg lukke dataen igjen og gi henne litt mer kjærlighet og kos. Det er det eneste som står i hodet mitt om dagen.

Nå er nyheten offisiell! 

Tålmodighetsprøven

tålmodig (Bokmål/Riksmål)

1. som uten å miste besinnelsen finner seg i ventetid, avbrytelser eller annet bryderi over lengre tid

Timene tikker avgårde. Og det er fortsatt ingen tegn på ett nytt familiemedlem. Termindato 14. juli er passert, og jeg sitter på vent. Når kommer hun? Jeg er fullt bevisst om at termindato ikke er noe presis dato, og at kun 5% føder på termindato. Jeg vet også at "termin-perioden" ligger på uke 37 til uke 42 - alt innenfor det er normalt. Men alle trodde hun skulle komme for tidlig.
Når vi ankom Brasil sa jeg til Sasha: "Jeg tipper hun kommer etter 14.juli, siden alle tror hun kommer før." Men jeg sa det i ett håp om at på grunn av at jeg tenkte det så kom hun til å komme før. Så kanskje siden alle trodde det, og jeg sa det men håpte på motsatt effekt så ble det den effekten jeg kanskje trodde?

Jeg trodde jeg kanskje var litt tålmodig. Hvis noen ber meg sette meg på ett tog i 40 timer, gjør jeg det uten å rynke på nesa. Hvis en klient ikke betaler meg innen fakturadato, sender jeg ikke ut påminnelser med purregebyr, men tar det heller direkte opp med dem. Hvis jeg må vente på at strøket med oljemaling må tørke i noen dager før jeg kan fortsette på amatørkunsten min, lar jeg det ta den tiden det trenger. Jeg er litt tålmodig. Men når det gjelder fødselen har jeg ikke så mye tålmodighet igjen, og kan mildt sagt si at jeg er vanvittig spent, som har utviklet seg til både nervøsitet, irritasjon, emosjonelle svinger og håp.

Snart kommer den lille prinsessa på erten. Snart. I mellomtiden får jeg gå tilbake til matlaging, vasking, maling, lesing, skriving, jobbing, turgåing, kokkeluring og alt det andre jeg prøver å sjonglere mellom til ventetida er over.

"Du trenger mye tålmodighet for å lære deg å være tålmodig.

Stanislaw Jerzy Lec

Grønne fingre

Takket være at jeg befinner meg på den sørlige halvkulen, er det vinter her nå. Vinter i sørlige Brasil er som en veldig flott norsk vår, og de fleste dagene har vi det faktisk like varmt som en norsk sommer, i alle fall midt på dagen. Derfor har jeg planlagt en liten hage på den ellers betongfylte verandaen vår, siden man kan plante hele året her! Etter å ha loffet rundt i Asia møtte jeg utallige mennesker med sterke meninger om sunne og grønne livsstiler, både lokale og andre vandrende sjeler. Jeg fikk øynene opp for en miljøbevisst og sunn tankegang, og drømmen om en egen, selvforsynt hage spiret opp inni meg. Men jeg satte aldri noe til verks, ettersom jeg kontinuerlig flyttet på meg ganske ofte. Da jeg hadde en lang periode i Norge i 2014, bestemte jeg meg for at det var på tide å prøve noe, takket være min kjære storebror som er utstyrt med en god dose kreativitet og grønne fingre. Jeg plantet basilikum, chili, avokado og mynte, og satt små krukker stolt i vinduskarmen. Basilikumen og mynten ga meg mye glede den sommeren, mens jeg påpasselig vannet og så på at avokadoen og chiliplantene gikk fra å være frø til å spire prektig oppover. Avokadoen min lever ennå i storebrors hus i Kragerø, men har ikke gitt fra seg noen frukt ennå.

Uansett, det lille prosjektet mitt i 2014 har etterlatt en grusom kløe etter å få gang på litt selvforsyning. Siden den gang har jeg hatt nok en tur til Bangladesh og India, i tillegg til Nepal og store deler av Europa. Jeg har naturlig nok fått integrert den store interessen for selvdyrking og hagearbeid inn i opplevelsene mine, og lært meg ett par gode triks. Etter mange måneder i Øst-Europa, hvor de fleste ennå holder fast på å ha en liten hage med de mest nødvendige ingrediensene til maten deres - agurk, tomat, paprika, aubergine, løk, persille og poteter - har jeg blitt enda mer inspirert til å sette i gang. Og nå, endelig, på en side av verden jeg aldri har vært før, har jeg muligheten til å eksperimentere med planting og dyrking!

Siden uteområdet vårt består av betong, har jeg funnet litt ulik inspirasjon til hvordan jeg kan bygge opp "hagen" min. Vi snakker flasker og andre geniale materialer man enkelt har hjemme og vanligvis ville kastet, til ting man ofte finner forlatt ved en container.

Å, som jeg gleder meg... Resultatet så langt er ikke mye å skryte av, det er bare noen småplanter jeg har plukket med meg på hagesenteret i den lille byen vi bor. Jeg venter fortsatt på en stor levering av ulike frø i posten, og klargjør alle de ulike rare gjenstandene jeg skal plante i.

For øyeblikket er dette den store, prektige hagen min: 

Fra venstre: Chili, paprika, mynte, dill, persille, basilikum, ruccola, spinat.

Så inspirasjonen er på topp, og foruten om å vente på frø, jord og alternative krukker, venter jeg på babyen. I dag er det bare 5 dager igjen til termin!!!!!

Gjett om slike søte krukker skal males!

 "Magic in her handsShe could make anything growMagic in her handsShe had green fingers"

Redebygging og husmorstanker

Dagene suser avgårde - og jeg må jammen si jeg er glad at vi har fått tak over hodet, brasiliansk helsekort, en innføring i hva som kommer til å skje på sykehuset under fødselen og lignende saker vi har utsatt litt til siste liten. Vi kan faktisk bli foreldre når som helst. Når. Som. Helst. På fredag lå vi strekk ut på sofaen og kikket på dokumentaren "Life After People", og plutselig skjøt smerter inn i nedre del av magen og lysken. Flere ganger. Og veldig intenst.
Sashas øyne ble oppspilt og fylt med en dose nervøsitet. Han lurte voldsomt på om det var rier som hadde begynt. Jeg hadde ingen anelse, men en tanke dukket opp:
"Om noen timer kan vi befinne oss på sykehuset med babyen vår i armene, og det blir flere år til vi kan krype opp i sofaen uten å bekymre oss for eller tenke på noe som helst i hele verden."
Kanskje en rar tanke, men realiteten med at vi faktisk skal bli foreldre dimmet langt borte i horisonten når vi hadde rigget oss til for en koselig og avslappende kveld, uten noe babyprat eller forberedelser til alt det ukjente vi har i vente. Virkeligheten liker alltid å daske deg i fleisen når du minst venter det, og vi prøvde å holde oss rolige, selv om vi så på hverandre at vi tenkte nøyaktig det samme. Når. Som. Helst. Vi kan bli foreldre når som helst.

Etter litt research når det endelig ga seg (selv om det var av-og-på en times tid), fant jeg ut at mest sannsynlig er det hodet til den lille prinsessa som har festet seg. Noen kilder brukte også uttrykket "skru seg fast", og det var akkurat slik det føltes når jeg lå i plutselige smerter.
På grunn av denne uventede hendelsen, våknet jeg opp på lørdag med tusen tanker i hodet: det er ennå så mye å få gjort! Jeg satt i gang å vaske leiligheten mens jeg var fast bestemt på at fryseren må fylles opp før det er for sent, slik at vi veldig enkelt bare kan varme opp mat den første tiden etter sykehuset. Mens gulvene ble skinnende rene dannet jeg meg ett bilde av en handleliste i hodet. Da Sasha endelig sto opp og innså at jeg var veldig stresset, stilte han opp med ryggsekk og var klar til å dra på storhandel.

Jeg tok oppvasken seks timer senere, når jeg endelig hadde forberedt og ordnet til utallige middager. Endelig klarte jeg å puste lettet ut. Husmorstrangen ga slipp, og jeg tenkte:
"Ja, nå kan du bare komme."

Det eneste vi mangler nå er babysengen og bæreselen - som er like om hjørnet, og mest sannsynlig dukker opp i postkassen en av de nærmeste dagene. Jeg må understreke at jeg gleder meg i hjel til å få babyseng og bæresele i hus; og begge to er enormt praktiske!

Kjenner det kribler i magen når jeg ser dette!

Og den superpraktiske, enkle sengen. Den kan gjøres om til en veske, og etterhvert så kommer vi til å kjøpe en sprinkelseng, og kun bruke denne når vi skal ut på tur. Men til startfasen har vi gått all-in for denne! Vi skal ha den i rød, ikke brun, slik som på bildet over.

Med 10 dager igjen til termin venter jeg i spenning hvert minutt.