I dag gjorde jeg det. Det har tatt meg over to år å gjennomføre. Jeg har ventet og gruet meg og vært nervøs. Men i dag gjorde jeg det.
Det var befriende og fantastisk når det var over, og jaggu må jeg si at jeg ikke forstår at jeg har ventet så lenge. Det var jo bare ett lite stikk. Og etter å ha gått gjennom en fødsel var det jo latterlig smertefritt og enkelt. Endelig har jeg piercing i nesen igjen.
Favorittjenta mi elsker magetiden sin - spesielt når hun får se på seg selv
For ti år siden hadde jeg en liten obsession med piercinger, og den første piercingen tok jeg hjemme på badet alene; 14 år med ei sikkerhetsnål og en pose frosne grønnsaker fra fryseren til å kjøle huden ned med. Det ble flere piercinger etterhvert, men litt etter litt har jeg tatt dem ut - både frivillig og ufrivillig.
De siste to årene har jeg vært keen på å ta en ny piercing i nesen. Forrige gang jeg tok det var på Filippinene for fire år siden, men bare åtte måneder senere tok jeg den ut, når jeg begynte å jobbe som engelsklærer i Kina, og de ikke ønsket at jeg skulle ha noen piercinger i ansiktet. Halvannet år senere begynte jeg å savne den.
Men jeg var ikke lenger like tøff, og turte absolutt ikke ta den selv. Og jeg har bare utsatt det og utsatt det. Helt til her om dagen. Jeg fikk det for meg at tiden var inne. Uheldigvis var studioet her i den lille byen stengt, og den spontane idéen ble ikke like spontan lenger, men jeg gikk innom i går. Da var ikke piercingartisen der. Planen ble enda mindre spontan, men jeg dro tilbake i dag, sammen med den lille familien min.
Det føles herlig å gjøre noe for seg selv i blant, når man er mamma 24 timer i døgnet.
I wanna be forever young. Ha, ha.
No comments:
Post a Comment